Forklaring til speiderloven
§1 En speider er åpen for Gud og hans ord
Dette forplikter meg til åpenhet overfor det kristne livssyn og lojalitet mot
det
kristne verdigrunnlaget til Norges speiderforbund. Det innebærer for
eksempel at jeg er villig til å undres, og til å reflektere gjennom hva jeg selv
tror på, og hvordan dette samsvarer med speidingens religiøse verdigrunnlag. Jeg
må avgjøre i hvilken grad jeg kan formidle disse verdiene selv, eller
søke
bistand fra ressursene rundt meg for å nå dette målet.
§2 En speider kjenner ansvar for seg selv og andre
Jeg er ansvarlig for mine egne tanker, ord og gjerninger og må selv
bestemme
hva jeg vil være med på. Jeg har ansvar for å støtte andre og hjelpe
dem til å
være tro mot seg selv. Jeg må hjelpe andre til å oppleve at de
hører med og
betyr noe.
§3 En speider er hjelpsom og hensynsfull
Da jeg var yngre lærte jeg at man skulle gjøre en god gjerning hver dag.
Spørsmålet nå dreier seg mer om hva som er mitt naturlige
handlingsmønster.
Jeg må ofte sette egne behov i bakgrunnen hvis jeg skal ta
hensyn til og hjelpe andre.
§4 En speider er en god venn
Jeg er venn når jeg viser i handling at jeg virkelig er en å stole på og
støtte
seg til, en som har tid til å lytte. Jeg er ikke venn bare for dem som
står meg
nærmest, men må også prøve å være det for alle jeg møter. Jeg er
venn når
jeg er glad i andre på tross av deres svakheter. Jeg må også tørre å
snakke
til en venn når jeg ser gale forhold, og tåle å bli irettesatt selv.
Venner gir
hverandre kritikk for å hjelpe hverandre.
§5 En speider er ærlig og pålitelig
Jeg skal leve slik at andre opplever at de kan stole på meg og at de kan
regne med meg i gode og vanskelige situasjoner. Andre mennesker bør oppleve at
speidere og spesielt ledere er til å stole på.
§6 En speider kjenner naturen og verner om den
Naturen er en del av skaperverket som vi har fått til låns for å forvalte på
en
god måte. Vår holdning til naturen i dag vil påvirke kommende generasjoner
i
mange år fremover. Det er mitt ansvar å bevare naturen, og påse at de jeg
leder
blir lært opp til å respektere og ta vare på den. Som leder er det også
naturlig
at jeg handler bevisst i mitt daglige liv, slik at jeg utsetter
naturen for minst
mulig forurensing og ødeleggelse.
§7 En speider tenker og handler selvstendig, og prøver å forstå andre
Jeg er selv ansvarlig for mine egne tanker og handlinger. Fordi jeg lever i
en
verden sammen med andre, må jeg lytte til hva andre mener, hva andre
opplever
og hva de har behov for. Fellesskap er avhengig av at jeg både
lytter og
opplever andres meninger og følelser, og at jeg handler til beste
for oss alle, ut
fra egen samvittighet og overbevisning. Å handle selvstendig
betyr at jeg ikke lar
meg presse av andre.
§8 En speider gjør sitt beste i motgang og vansker
Jeg må lære meg at kriser og problemer også gir muligheter til valg og ny
utvikling. Det vesentlige er hvordan jeg tar motgang og vansker.
§9 En speider er nøysom og prøver å klare seg selv
Å være nøysom er å klare seg med lite, å være fornøyd med det man har. På
turer og leire lærer jeg å leve enkelt, men jeg vet også at jeg ikke trenger å
leve i
overflod til vanlig. Jeg kan ikke forbruke i dag for å ligge samfunnet
eller andre
mennesker til byrde i morgen. Jeg skal prøve å gjøre mitt beste
på egenhånd.
Men jeg må også kunne søke hjelp - jeg trenger ikke å klare alt
alene.
§10 En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker
Ingen mennesker er like, men alle har like stor verdi, også de som er
helt
annerledes enn meg selv. Alle har rett til å leve i fred, bli hørt og
respektert. Dette gjelder like mye menneskene rundt meg, som personer jeg ikke
kjenner, eller de med en annen kulturbakgrunn. Nøkkelen til fred ligger i
forståelse og respekt for hverandres behov. Å ”arbeide for fred”, er mer enn kun
passiv toleranse, det er en aktiv handling. Som speiderledere skal vi bidra
aktivt for
å skape et bedre nærmiljø og en bedre verden. Vi må prøve å være
gode forbilder